Egentlig har jeg aldri undret meg på hvorfor man får lyst til å forbli i senga eller på sofaen når man våkner en morgen, ser ut og ser det gråe og triste været som er på utsiden. Inne under dyna eller under et godt pledd på sofaen er mye varmere og behagelig en å bevege seg ut. Men må man på jobb så må man på jobb, uansett vær og føreforhold.
Det er jo allikevel mye man kan foreta seg selv om været er grått og trist. Strengt tatt behøver man ikke bekymre seg over været i det hele tatt. Man må jo ikke sitte å se ut. Omtrent som å bestille en innvendig lugar på DFDS i stedet for en med havsutsikt. (Da får man jo ikke sett ut).
Man kan jo i tillegg til å jobbe lese avis når man har pause, eller nettavisene, man finner jo alltid noe av interesse.
I dag forundres jo alle over hva domstolen i Kongo krever av penger fra oss her i Norge. Ubeskrivelig høyt beløp. Beløpet Tom Nordli får for å redde FFK ra nedrykk er liksom bare ett lite drypp i havet, ”bare” 2 mill. kroner i året. Jeg for min del syntes begge beløpene er galskap jeg da. Vet jeg kunne gjort mye rart med lønna til Nordli, aner ikke hva jeg skulle gjort med det ubeskrivelige beløpet nede i Kongo.
Men tilbake igjen til innledning. Vær er vær – vi får ikke gjort noe med det. Vi må rett og slett ta det som det er og heller vente til i kveld med å krype inn i et hjørne av en sofa og nyte kvelden.